Bodø/Glimt og Brann er i feil vektklasse
Stemningen er stor etter at Bodø/Glimt klarte å kvalifisere seg til Champions League. Våre beregninger viser at euforisk stemning kan fort bli en gedigen nedtur
På tilsvarende tidspunkt i fjor hadde Bodø/Glimt, Molde, Brann og Tromsø spilt 22 kvalifiseringskamper: 13 seire, 3 uavgjort og 6 tap resulterte i totalt 14,5 koeffisientpunkter, Bodø/Glimt i EL og Molde i CO.
I det påfølgende liga- og sluttspillet ble det totalt 11 seire, 3 uavgjorte og 12 tap. Det ga 25 koeffisientpoeng og 7,75 bonuspoeng. Totalt altså 14,5 + 25,0 + 7,75 = 47,25. Summen deles på fire deltakere og gir 11,812 koeffisientpoeng.
Fjorårets sesong ble en kjempeopptur med gode sportslige resultater og et stort sprang på UEFA-rangeringen dithen at Norge neste år vil ha et enda bedre utgangspunkt for å komme gjennom kvalifiseringen enn i år.
Denne sesongen har Bodø/Glimt, Brann, Rosenborg, Fredrikstad og Viking også spilt 22 kvalifiseringskamper: 10 seire, 4 uavgjort og 8 tap ga totalt 12 koeffisientpunkter, Bodø/Glimt i CL og Brann i EL. Bodø/Glimt er i CL garantert minimum 6 bonuspoeng og disse er allerede bokført. Så langt er Norge altså sikret 12 + 6 = 18 poeng.
Det er behov for en realitetsorientering: Når vi rangerer de 36 lagene i CL etter et objektivt ferdighetskriterium, så er Bodø/Glimt nummer 34. Tilsvarende er Brann på plass 32 av de 36 lagene i EL. Begge lagene er altså i feil vektklasse. Ut fra alle andre kriterier enn penger og prestisje hadde det vært en klokkeklar fordel at begge lagene hadde tapt sine playoff-kamper. Da hadde begge vært godt inne på øverste halvdel i hhv. EL og CO.
Det er grunn til å minne om at Østerrike var i tilsvarende situasjon i fjorårssesongen da de lyktes med å få med to lag i CL. Eufori ble til nedtur med 13 tap på 16 kamper.
Vår simulasjonsmodell er bevisst kalibrert slik at svakere lag alltid har en fair sjans mot sterkere motstand. Derfor vurderes selv de svakeste lagene til å ha en viss mulighet til å nå åttendedelsfinalen og selv ikke de sterkeste lagene har over 75% sannsynlighet for det samme. Om de norske deltakerne sier modellen da bl.a.:
- Bodø/Glimt vil få 10 poeng i ligaspillet (90% konfidensintervall er 4 til 16)
- Det vil holde til plass 22 (90% konfidensintervall er 5 til 35)
- Brann vil få 10 poeng i ligaspillet (90% konfidensintervall er 4 til 17)
- Det vil holde til plass 22 (90% konfidensintervall er 4 til 36)
Etter hvert som ligarundene spilles, så vil estimatene selvsagt bli mer presise og konfidensintervallet smalere, men det er grunn til å ha i bakhodet at basert på objektive kriterier så er verken Bodø/Glimt eller Brann favoritt i en eneste av de forestående 16 kampene, kanskje med unntak av Branns hjemmekamp mot Utrecht.
Det bør altså ikke komme som et sjokk om de 16 kampene resulterer i en lang rekke med tap. Figuren øverst viser at Norge i så fall vil bli stående med de 36,787 koeffisientpoengene vi allerede har sikret: 33,187 fra de fire foregående årene (7,625 + 5,750 + 8,000 + 11,812) pluss 18 poeng hittil som skal fordeles på fem norske lag, altså 33,187 + 3,600 = 36,787
I et slikt krisescenario vil vi med sikkerhet bli passert av Tsjekkia, Polen, Hellas og Danmark. Sannsynligvis også av Østerrike, Kypros, Sveits og Skottland. Kanskje til og med av Sverige.
Etter sist sesong var Norge rangert som nummer 11 og det er denne plassen som gir oss et fantastisk utgangspunkt for den kvalifiseringen som skal skje neste sommer. Etter inneværende sesong kan vi altså falle til plass 20. Da blir det en veldig lang og tung kvalifisering til ligaspill sommeren 2027. Selv om Bodø/Glimt og Brann begge skulle få noen seire, vil årets koeffisient bli den svakeste på lenge og den vil hefte ved rangeringen i mange år framover.
Når alt dette negative er sagt: Jeg er vanvittig imponert av de resultatene Bodø/Glimt har oppnådd på kort tid. Suksessen er fullt fortjent! Det at norske lag i all hovedsak har en stamme av norske spillere er også noe som blir lagt merke til utenfor egne landegrenser. Jeg heier på begge de to representantene våre og håper jeg tar feil. De objektive kriteriene tar jo verken hensyn til kunstgress eller polart vintervær!
Så er det likevel slik at UEFA har laget et konkurranseformat hvor det er mange motstridende interesser. Det gjelder både mellom lagene, kort- vs langsiktige hensyn, samt penger vs sportslige utfordringer.