UEFAs system for Europacuper har noen åpenbare ufullkommenheter

Noen helt konkrete grep kan sikre at norsk fotball beholde en sterk posisjon i lang tid. Forutsetningene for dansk og svensk fotball er langt på vei tilsvarende. 

En advarsel først: Dette er en noe nerdete presentasjon! 

Kort historisk tilbakeblikk og nordisk perspektiv

Når vi snakker om rangering av klubblag, så opererer UEFA med UEFA Country Ranking. Fra sesongen 2019/20 og framover er de skandinaviske landene rangert som vist i figuren over. 

Sluttstatus for inneværende sesong er estimert til 13 og 14 for Norge og Danmark, mens Sverige forventes å havne på plass 19. At Norge nå ligger an til å tape noen plasser har en helt spesiell grunn, mer om det senere. 

UEFA Country Ranking

UEFA Country Ranking er et tall man kommer fram til ved å summere UEFA country coefficient for inneværende sesong og de fire foregående sesongene. Det betyr at en god sesong vil bidra positivt i fem framtidige år. På samme måte vil en svak sesong hefte ved beregningen i fem sesonger. Her er UEFA country coefficient for de skandinaviske landene de siste 10 årene samt estimat for inneværende. 

UEFA country coefficient

UEFA country coefficient er et tall som fastsettes for hvert medlemsland hver sesong. Figuren over viser hvordan dette ble beregnet til 11,812 for Norge i sesongen 2024/25. Det deles ut poeng for seire og uavgjort i kvalifiseringsrundene, seire og uavgjort i ligaspill og sluttspill, samt bonuspoeng for plassering i ligaspillet og for å gå videre i sluttspillrundene. 

De fire norske representantene scoret totalt 47,25 poeng som skal deles på antall deltakere. Det gir en country coefficient for Norge i 2024/25 på 11,812. 

Alle de tre skandinaviske landene har scoret høyere country coefficient de siste årene og det er ikke så rart: To store endringer av europacupene har medført at det nå deles ut vesentlig flere poeng enn tidligere: 

• Fra 2021/22 ble Conference League innført og det medførte en økning på ca. 20% sammenlignet med årene før. 
• Fra 2024/25 ble gruppespillet erstattet med ligaspill i alle tre turneringer og det medførte en ytterligere økning på ca. 40%. 

Målsetting og krav til prestasjoner

UEFA tildeler plasser i kvalifiseringen til de tre europacupene (CL, EL og CO) ut fra rangeringen sesongen før. UEFA Country Ranking 2025 beregnes altså etter sesongen 2024/25 basert på UEFA country coefficient for sesongene 2020/21 til 2024/25. 

Og denne rangereringen bestemmer antall lag fra hver nasjon som skal delta i kvalifiseringen sommeren 2026. Det er altså ett år tidsforskyvning her. 

Sammenhengen mellom rangering, antall deltakere og hvilken inngang i turneringen man få tildelt er fastsatt i et skjema som heter Access list. 

I den delen av rangeringen som Norge og Danmark, og som Sverige også bør ha ambisjoner om å befinne seg, finner vi flere viktige terskler:

• Plass 9 og 10 er sikret plass i ligaspillet i CL
• Plass 11 og 12 gir en enklere vei gjennom kvalifiseringen enn lavere plasser. Dette gjelder spesielt for cupvinner og laget som ender på tredjeplass i serien. 
• Plass 13 – 15 gir fem plasser i kvalifiseringen
• Plass 16 og nedover gir 4 plasser

Et edruelig mål bør være en plassering i intervallet 11 til 15 slik at ligaen hvert år får med 5 representanter i kvalifiseringen. For å oppnå dette kreves en årlig UEFA country coefficient på 10. Dette estimatet tar da ikke bare hensyn til inflasjonen de senere årene, men også den skjevfordelen som disse endringene har medført. I år med 4 deltakere må disse altså sikre 40 poeng til sammen. I år med 5 deltakere må de sikre 50 poeng. 

Et hårete mål er en plassering i intervallet 9 til 10, som vil sikre seriemesteren plass i CL hvert år. Dette vil kreve en årlig UEFA country coefficient på 12. 

UEFA-paradokset

Ut fra gjeldende UEFA Country Ranking blir hvert enkelt medlemsland i henhold til Access list tildelt et bestemt antall deltakere og inngang i kvalifiseringen for hvert enkelt lag. Takrenneprinsippet innebærer at man etter intrikate regler blir flyttet ned i nivået under i neste kvalifiseringsrunde dersom man taper en kvalifiseringsrunde. 

All logikk tilsier at det er lønnsomt og fordelaktig å vinne alle sine kamper og kvalifisere seg for ligaspill på høyest mulige nivå. Og det er slik i forhold til premiepenger, men ikke i forhold til UEFA country coefficient. 

La oss bruke Brann som eksempel: 
De gikk i sommer inn i kvalifiseringen på et stadium som innebærer at de kunne ende i både CL, EL og CO. Deres forventede bonuspenger i millioner Euro i hvert enkelt tilfelle er hhv. 37, 10 og 10. 

Deres forventede antall koeffisienter er derimot hhv. 9, 11 og 14! 

Slik sett er det f.eks. for Polen veldig verdifullt med tanke på rangering de neste fem årene at nasjonen denne sesongen har lyktes med å få alle fire lag inn i ligaspillet i CO. 

Eksempel på det motsatte er Østerrike i sesongen 2024/25 som fikk to lag i CL. Deretter vil de trenge tid for å komme inn Topp 15 igjen. 

Seeding i kvalifiseringen

I kvalifiseringen blir alle lag seedet basert på UEFA 5-year Club Ranking. Hvert lag samler altså opp poeng over en fem års periode. Lag som deltar i kvalifiseringen får poeng på følgende måte: 

• Lag som bli eliminert i kvalifiseringen får poeng ut fra hvilken runde man ble eliminert. Minimum 1 og maksimum 2,5 poeng. 
• Lag som når ligaspillet i CO får minimum 2,5 og lag som når ligaspillet i EL får minimum 3 poeng. 
• Laget får 2 poeng for seier og 1 poeng for uavgjort i ligaspillet og sluttspillet.
• Laget får bonuspoeng for plassering i ligaspillet og for hvert nivå man når i sluttspillet

Basis for seedingen er altså det antall poeng laget har oppnådd i den foregående 5-årsperioden. 
For lag med liten egen opptjening finnes det en sikringsordning. Den er definert som 20% av landets UEFA Country Ranking. 

Alle lag seedet i playoff

Det siste avgjørende hinderet for å kvalifisere seg til ligaspill er playoff i Conference League. Og vi snakker da om den ordinære veien, ikke veien for champions. 

Det å bli seedet i playoff er ingen garanti for at man får en enkel motstander, men det er en betydelig samvariasjon mellom seeding og ferdighetsnivå: Et lag som er seedet kan være uheldig og møte et sterkt lag og et lag som ikke er seedet kan være heldig og møte et svakt lag. 

Konkret eksempel: Om Molde hadde vunnet cupfinalen mot Fredrikstad, så hadde Molde blitt seedet i playoff og kunne umulig blitt trukket mot Crystal Palace. 

Den første konkrete anbefalingen for å sikre norsk fotball en plassering over tid blant de 15 (evt. 12 eller 10) beste er å legge til rette for at lagene som skal delta i kvalifiseringen i hovedsak har en så høy UEFA 5-year Club Ranking at de blir seedet i playoff til CO. Man må altså motivere for at de samme lagene deltar i kvalifiseringen år etter år. Sikringsbestemmelsen vil nemlig aldri gi en tilstrekkelig høy verdi. 

I sommer måtte lag ha 14 poeng for å bli seedet i playoff og denne terskelen må forventes å øke noe de kommende årene som følge av nevnte inflasjon. Kanskje opp mot 17 når omleggingen får full effekt. 

I den femårsperioden som er relevant for kvalifiseringen sommeren 2026 har 9 norske lag deltatt i kvalifiseringen, men kun Bodø/Glimt og Molde har et poengtall som gjør at de blir seedet i playoff. Brann står foreløpig med 8 poeng og må levere veldig sterke prestasjoner i det pågående ligaspillet for å bli seedet neste sommer. 

5 norske lag i Europa også i 2027/28

Norge deltar kun med to lag i ligaspillet denne sesongen og styrer mot ett av de dårligste årene i Europa på mange år i forhold til UEFA country coefficient. 

Flere heldige omstendigheter innebærer at Norge med veldig stor sannsynlighet (90,7%) vil ende opp i intervallet 13 – 15 på slutten av sesongen. At fallet ikke blir større enn 2 eller 3 plasser skyldes for det første at sesongen 2020/21 var en relativt dårlig sesong for Norge sammenlignet med landene vi konkurrerer med. Denne sesongen er nå ikke lenger del av den relevante 5-årsperioden. 

Delvis skyldes det også at landene bak (Kypros, Sveits, Østerrike og Skottland) så langt har prestert svakere enn simulasjonsmodellen har forventet. 

Konkrete anbefalinger

Basert på alt det som er beskrevet over, så er det flere åpenbare tiltak norsk fotball kan iverksette for å sikre en dominant stilling i europeisk klubbfotball i mange år framover. Det gjelder uansett om målsettingen er Topp 15, Topp 12 eller Top 10. 

Noen grep er angitt ovenfor, men det er ett helt konkret tiltak Norsk Toppfotball kan iverksette umiddelbart og som trumfer alt annet. 

Jeg er vel ikke den eneste som ser hva dette er?