Seeding- eller grunnspillkamper
Hovedutfordringene i breddeturneringer er at de påmeldte lagene har svært ulikt ferdighetsnivå. Hvordan sikrer man jevne kamper?
Hovedutfordringene i breddeturneringer er at de påmeldte lagene har svært ulikt ferdighetsnivå. Hvordan går man fram for å sikre at lagene i hovedsak spiller kamper mot andre lag med samme ferdighetsnivå?
I teorien kan man tenke seg at lagene blir inndelt i nivåer allerede før turneringen starer. F.eks. kan man arrangere to parallelle turneringer hvor deltakende lag melder seg på «Nivå A» eller «Nivå B».
En variant av det samme er at arrangøren foretar en slik nivåinndeling selv etter hvert som påmeldingene registreres.
I praksis er begge disse variantene uheldige, spesielt når lagene kommer fra ulike kretser og kanskje også fra ulike land. Store klubber med mange lag velger gjerne også en annen laginndeling i turneringer enn i seriespill.
En god løsning er å starte turneringer med seeding-kamper, som har til hensikt å kartlegge styrkeforholdet mellom lagene og være grunnlag for påfølgende (mellomspill og) sluttspill hvor lag med samme ferdighetsnivå møtes.
Seeding-delen av turneringen kan i praksis organiseres på to ulike måter: Statiske gruppespillkamper eller et dynamisk kampoppsett. Om forholdene ligger til rette for det, er en fotballtilpasset variant av Monrad-turnering sterkt å anbefale. Denne dynamiske modellen har spesielt tre store fordeler sammenlignet med faste gruppeoppsett:
- Antall ujevne kamper i seeding-delen reduseres til et minimum
- Når ujevne kamper likevel oppstår, vil ikke det sterkeste laget ha noen grunn til å jage store seire ettersom målforskjellen har tilnærmet null betydning.
- Om turneringens to beste lag tilfeldigvis blir satt opp i samme seeding-gruppe, vil de likevel ha mulighet til å bli nummer en og to i turneringen. Dette vil aldri være mulig i en turnering med statiske seeding-kamper.
Det er kun et lite fåtall turneringer som har valgt å benytte en dynamisk modell i sine seeding-kamper.
Om grunnspillet gjennomføres etter en statisk modell, kan man i ytterste konsekvens risikere at selv turneringens aller beste lag må være heldig med oppsettet for overhode å ha mulighet til å vinne turneringen.